Historien begynner i Kina omkring 600 – 900 år etter vår tidsregning. En kinesisk alkymist, en kjemiker fra fortiden, forsøkte å finne ingrediensene til en livseliksir. Alkymisten skrev ned alle sine blandinger nøye, slik at det skulle være mulig å gjenskape livseliksiren, hvis han lyktes.

Da en av alkymistens blandinger ved et uhell ble antent, kom det en enorm, farget flamme, som forbrente den ambisiøse alkymisten. Denne flammen skulle vise seg å være verdens første fyrverkeri. Ingrediensene val salpeter, svovel, arsensulfid og honning. Blandingen av disse ingrediensene ble i første omgang betraktet som farlig. Likevel gikk en rekke andre kinesiske alkymister i gang med å eksperimentere med det nyoppdagede kruttet.

Ganske raskt fant de kinesiske alkymistene på å fylle den nyoppdagede kruttblandingen i bambusrør. Det gjorde at man kunne kontrollere kruttet. Samtidig førte dette til et stort smell når man antente kruttet. Verdens første «kinaputt» var født. Senere ble dette knall-fyrverkeriet utviklet med en lunte av papir, og etter hvert ble det puttet finner på rørene, slik at de kunne fly med kruttets kraft, lik raketter vi er kjent med.